Tredje strake bortekamp og endelig får vi både scoringer og poeng. Prestasjonen skal vi ikke ta med oss videre, men poengene, målene og en fornyet selvtillit må vi ta med oss. 

Kampen som ble spilt på en treg kunstgressmatte i Torp fredag kveld ble ikke noe mer fartsfylt av at samtlige tjueto spillere så ut til å gå for halv maskin. De første 45 minuttene var absolutt årsverste fra vår side og det ble knapt skapt en eneste sjanse. Vår keeper ble satt på et par prøver underveis og tok det som kom, vi skapte ikke noen ting. 

Vi får dog servert en gavepakke underveis da en av Torps midtbanespillere pådrar seg to gule kort ila seks minutter mot slutten av første omgang. Dette klarer vi ikke utnytte før pause, og kampen forblir målløs til pause. 

I andre omgang er det noe mer trykk i gutta. Ryktene skal ha det til at den stort sett positive trener Fladberg var mektig irritert over det som ble prestert ute på banen de første 45 og kanskje var det det som pushet opp tempo noe. 

Den andre omgangen ble stort sett vår, med unntak av en liten "wake up call" etter en snau time spilt. Da sover vi i timen og Torp får sette inn dagens første mål. Og kanskje var dette nesestyveren vi trengte for å våkne helt til live. Et hjemmelag som brukte lang tid på absolutt alt de gjorde uansett resultat måtte vi stresse for å få til noe, og kun minutter etter at hjemmelaget tar ledelsen så reduserer Peder etter litt klabb og babb i feltet og en to-tre avslutningsmuligheter som blir blokkert. Viktig å få balanse raskt etter baklengsmålet. 

Den siste halvtimen blir det powerplay mot ett mål, men en og annen halvskummel Torp-kontring innimellom, men heldigvis fikk vi betalt to ganger til før dommeren blåst av for kvelden. Først var det Eivind som kom inn fra sin venstre side og bredsidet ballen kontrollert i lengste hjørnet etter drøyt 70 minutter. Noen små minutter senere er det årets nykommer, Granit Hoxha, som får kranglet/pirket inn vårt tredje mål og med det spikeren i den berømte kisten. 

Vi kunne helt klart scoret flere mål denne kvelden, men det var noe slapt over alt denne kvelden - en kamp der banen var trå, motstand drøyet og vi var ikke på nivå selv. En vanskelig tilstand å komme seg ut av når kampen først er igang, så vi får vært glad vi klart å gjøre nok til å kjempe med oss tre viktige poeng. 

Etter tre strake bortekamper skal vi nå endelig spille hjemme igjen og den kampen kommer allerde tirsdag kveld, da er det kopi av KM-finalen i høst, nemlig Greåker som gjester på Trøgstad KG. Det endte med tap og vi ønsker nå å revansjere det - vi håper å se mange av dere på plass.