Vi gjorde et forsøk på å gå ut noe høyere enn vanlig i denne kampen og lyktes forsåvidt med det da vi fikk stå høyt og vant igjen ballen rundt midten hele det første kvarteret av kampen. Vårt eget spill glimret desverre med sitt fravær i denne perioden og vi var ikke så "skrudd på" som vi burde når vi skulle sette støtet mot hjemmelagets mål. Det var litt frustrerende for vi var vel så kvikke i beina som våre verter som etter hvert fikk komme på besøk på vår halvdel oftere og oftere. Midtveis i omgangen kom løpet gjennom vår høye forsvarsfirer som vi ikke klarte å plukke opp og en Råde-mann lobbet lekkert inn 1-0 alene med Njål.

Ledelsen sto ikke lenge- maks fem minutter. Etter en kontring der høyreback Vegard Unnerud sprintet over hele banen for å komme gjennom mot mål fikk vi corner. Morten slo den på første stolpe der Eivind møtte perfekt og skalla inn 1-1. Etter utlikningen kommer Jonas igjennom et par ganger uten å helt få dreis på avslutningene sine og istedet utnytter hjemmelaget et øyeblikks svak organisering av vårt derfensive spill like før pause og klinker inn 2-1- et pauseresultat som var litt mot spillets gang.

At Råde gikk opp til 3-1 like etter pause var derimot langt fra mot spillets gang. Vi starta omgangen grusomt og lot de mørkeblå storme igjennom både midtbaneledd og forsvarsfirer, kun Njål og svake avslutninger forhindret ytterligere flere baklengsmål. At vi ble presset bakpå resulterte heldigvis i at Jonas fikk bakrom å løpe i og han fikk stadig muligheten til å storme inn i feltet. Jonas har blitt veldig god på dette i løpet av våren og mangler bare litt mer besluttsomhet før han blir både assist og målkonge. Kvarteret ut i omgangen reduserer vi etter at Jonas har blitt spilt igjennom og avsluttet alene med keeper som bremser ballen såpass på vei inn i målet at Eivind rekker å løpe den opp og forsikrer at det blir mål fra kloss hold.

Like etter 3-2 målet kommer Stian Filtvedt på banen for første gang siden mars 2012 da han fikk en leddbåndsskade i kneet i en treningskamp. Stian har vært ekstremt disiplinert i sitt treningsarbeid for å komme tilbake etter at han ble operert i november og er tilbake to måneder tidligere enn prognosene tilsa. En ting er at Stian er tilbake allerede, en annen ting er at da bør også Simen Støtens comeback være innenfor rekkevidde da han ble operert for samme skade samme dag som Stian- gledelige nyheter!

Og Stian kom inn på rett tidspunkt. Hjemmelaget var i ferd med å roe seg litt og vi fikk oftere og oftere muligheten til å komme oss inn i boksen deres. Ti minutter etter at han kom inn på banen regelrett krangla Stian ballen i mål og kronet dermed comebacket med en gåll som viste seg å bli avgjørende. 3-3 målet ble kampens siste mål men gjorde også avslutningen av kampen voldsomt spennende- litt for spennende for enkelte: I et forsøk på å holde stand de siste minuttene gikk Kroken til i en kroppsduell 20 meter fra vårt mål da 10 minutter gjensto. Høyre ankel tålte ikke trøkken fra både vår egen tungvekter og vertenes spiss og endte opp svært ille tilredt. Siden det er min egen ankel jeg skriver om her må jeg innrømme at jeg var sikker på at noe var brukket basert på hva jeg så og hørte av ankelen da det hendte- i tillegg til smertene selvfølgelig. Det ble ambulansetur til Fredrikstad der røntgen viste at både knokler og leddbånd var like hele og satt der de skulle- dog strekte og mørbanka. En sommer med skinne og krykker var ikke akkurat som bestilt men langt bedre enn kompliserte beinbrudd. Tiden vil vise om det blir mer fotball denne sesongen og en takk for hjelpa er på sin plass til de tilskuere, med og motspillere som sørget for isposer, bårebæring og ikke minst "live-feed" fra kampens avsluttende minutter:

Det hele kunne visst bikket begge veier på slutten og mr. Filtvedt var kun centimetre ifra å bli matchvinner med en volley fra distanse på overtid!

En hullete vårsesong er over og vi står med 12 poeng på 8 kamper- kun to tap! Det er for få kamper denne sesongen til at vi kan danne oss et godt bilde av hvor vi står, men vi har gang på gang kommet tilbake etter å ha kommet bakpå og har enda ikke spilt 90 svake minutter på rad. Det svinger som det skal gjøre i fotball, og vipper vi uavgjortkampene i våres til seier i høstsesongen kan sluttresultatet bli svært hyggelig. Vi har neste kamp 13. august hjemme mot Drøbak/Frogn 3- laget vi slo knepent i serieåpningen. Etter at vi slo dem har de vunnet alle kampene sine og leder avdelingen suverent- vi vil bli laget som avdelingsvinneren ikke klarte å slå! God sommer alle sammen- vi sees på Stadion til høsten.