Ingressbildet er fra bortekampen mot nettopp Hobøl forrige sesong og illustrerer ganske godt hva som foregikk på kunstgresset i kveld: et angrepsvillig hjemmelag som ble stoppet i siste liten, men det var ikke Hoblingene som var det største hinderet i jakten på mål- istedet var vår egen konsentrasjon den største trusselen.

I kampens første kvarter viste dette seg i begge ender. Før vi hadde spilt ti minutter hadde vi kommet til kortlinja og slått inn to ganger med avslutninger som strøk stolpen. Ikke lenge etter slipper vi gjestenes spiss alene gjennom med Njål som holder buret reint med en mesterlig beinparade. Vi lager endel dumme frispark og gir bort billige innkast og cornere i hele førsteomgang som rett og slett er å gi seg selv møkkajobber defensivt. Offensivt flyter det ikke helt og også vi får mye cornere og frispark som vi ikke klarer å utnytte- selv om mulighetene til avslutninger absolutt var der. Pausa kommer før kampen i det hele tatt har satt seg, 0-0 og lokaloppgjøret kunne bikke begge veier.

I andre omgang er vi best- de siste 40 minuttene. De første fem er vi farlig nære å gi bort en ledelse etter enda et par billig cornere. Men så strammer vi til innsatsen vår og vinner ballen igjen midt på banen gang på gang. Spesielt høyresida vår med Vegard er giftig i bakrom og foran mål kom både Eivind, Stian, Lars Erik og Kristan til sine muligheter til å sette ballen i kassa. Uten å ha telt presist anslår undertegnede at vi hadde minst 6 klare scoringsmuligheter i den andre omgangen og antagelig 12-15 angrep som burde endt i farlige muligheter. Men ballen sklir av føtter, smyger seg på utsiden og over eller kommer rett og slett ikke frem til godt plasserte medspillere pga feil ballvalg.

Vi gjør tre bytter i løpet av den andre omgangen og legger til slutt om til 442. Gutta som hadde vært på banen hele kampen ga alt i alle dueller og sluttet ikke å true gjestenes vaklende forsvar, men selv friske ben fremover på banen så ikke ut til å gjøre noen endring. En fotballkamp varer fortsatt i 90 minutter pluss tillegg heldigvis og våre gutter får til slutt lønn for strevet: Innbytter Anders er til slutt den som får marginene til å vippe vår vei alene med keeper. Avslutningen var tilsynelatende like sløv som de vi hadde sett før i matchen men denne gangen trilla kula på innsida stolpen og i mål. Med kun tillegg igjen kommer vi faktisk til ytterligere et par sjanser, men rekker også et par kyniske klareringer og får muligheten til å drøye litt tid på et par dødballer før dommeren blåser av.

Årets deiligste trepoenger, fire av fire mulige på hjemmebane OG resultatene ellers i avdelinga gikk med oss. Nå er det enda tightere i toppen av tabellen og vi står midt oppi det- denne sesongen ligger an til å bli et race! Til uka skal vi til Jeløya og møte Sprint 3 som er et av de tre lagene som er bare ett poeng bak oss, altså det tredje "toppoppgjøret" på tre kamper.