For det var klasseforskjell på lagene i favør Trø/Bå i lange tider. Vi hadde det høyeste tempoet og var mest aggressive fra dommeren blåste igang matchen, men det var tidlig tydelig at pasningene ikke satt helt som de skulle og det mangla litt flyt. Allikevel kom vi til endel innlegg og avslutningsmuligheter fra distanse og fikk flere cornere som det var halvfarlig på. Mål ble det også da halvtimen nærma seg: en strøken gjennombruddspasning fra David Simen fant Lars Erik på tur igjennom som var iskald alene med keeper og satt 1-0.
Herfra og ut så vi oss ikke tilbake og blant annet kunne Kroken scoret to ganger på tampen av omgangen da han først ble nektet av keeper på en heading og deretter fikk et skudd blokkert nesten på streken fra en forsvarsspiller. I jaget for en økt ledelse like før pause ble desverre Ole Martin Nybøle skadet og måtte gi seg for dagen, og med det avbrekket gikk futten litt ut av oss og det sto 1-0 til pause.
Etter pause fortsatte vi trykket vårt for å øke ledelsen, og Fredrik Hammersborg som tok plassen til Ole Martin var den som gjenvant ballen gang på gang på midten så vi kunne gå i angrep. Slurvet fortsatte desverre på den siste tredjedelen av banen og da Lars Erik satte opp Kroken alene med keeper etter ti minutter skulle det selvsagt ha stått 2-0, gjestene skulle ha gitt opp og kampen i praksis vær over. Men avslutningen gikk over, vår frustrasjon økte og Spydeberg fikk mer og mer tro på at de fortsatt var med i matchen.
Og vi ble nok for ivrige, mista fasongen og skulle på død og liv drepe denne kampen. Forsvarsfireren ble overlatt mer og mer til seg selv og selv om de ikke hadde noen problemer med det så spilte vi med for høy risk og for lite presisjon og samspill fremover. Og da 80 minutter kom skjedde det som omtrent var utenkelig: først en feilpasning fra ellers solide Jakob i midtforsvaret. Mannen som stjal ballen avsluttet fra 20-25 meter og ballen så ut til å gå tvers igjennom Jesper midt i målet!
I sluttminuttene klarte vi igjen å mobilsere et trykk og kom til 2-3 halvsjanser og en kjempesjanse ved David Simen på overtid. Hans skudd fra kort hold ble reddet på mesterlig vis at Spydebergs solide sisteskanse og dramaet var komplett. 1-1 slutt i lokaloppgjøret var et faktum.
Her kan man ikke skylde på andre enn oss selv. Vi setter oss selv i avgjørende situasjoner både offensivt og defensivt på både godt og vondt men presterer ikke i noen av dem. Demed tok vi ikke vare på denne "gratismuligheten" til tre poeng, mot et lag fra øvre halvdel med sterkt redusert mannskap. Snur vi på flisa så fikk vi med oss et poeng mot et lag som tabellmessig er mye bedre enn oss og har fortsatt igjen omtrent alle lagene som ligger på nedre halvdel. Vi har en bedre og mer jevn tropp enn i våres og har fortsatt trua på at vi kan klatre på tabellen utover høsten!