Som nevnt over så var det kort tid siden sist kamp, og det en kamp som virkelig sugde mye krefter fra troppen. Det er liten tvil om at det var verdt det på fredag, men med tap mot Varteig mandag kveld ville på en måte balanseregnskapet likevel gått i null. Legger man til at kampen, som en av to denne sesongen, gikk på naturgress så var det grunn til å være litt spent. Tidlig avspark var det også som følge av at banen ikke har tilgang på lys og mange av gutta kom rett fra jobb, ikke ideelt, men det er 6. divisjon.
Kveldens motstander er beskrevet litt i ingressen og uansett om de har gjort det bra siste tiden, skal vi være der vi ønsker å være når sesongen er slutt må disse kampene vinnes.
Men som vår kloke og velformulerte styreleder Geir Ødeby sa etter kampen; "Jeg var redd for det berømte bananskallet i kveld", og etter en utladning etter seier i lokaloppgjøret mot Mysen så var det selvsagt en reell sjanse for at vi kunne snuble. Heldigvis har laget tatt en del steg når det gjelder å nullstille og dermed ble det en komfortabel aften i solnedgangen på Varteig Idrettsplass.
- - -
FØRSTE OMGANG:
Klokken 18.00 blank blåser kveldens kampleder i gang matchen og man ser tidlig at Varteig ikke har utviklet noe ny måte å angripe på siden kampreferatet ble skrevet sist og ei heller ikke gangen før der. Det er lange baller i bakrom alternativ på hode til deres 2.10 høye angriper. Når det er sagt så skal vi ha respekt for det, vi har blitt felt av det de siste gangene vi har vært der så ingen grunn til å være kjepphøy.
Forskjellen fra da til nå er at vi klarer å etablere spill og ta kontroll på kampen samt eliminere deres angrepsmønster relativt greit. Backrekka med David Simen i spissen har stort sett god kontroll på det som skjer og Varteig skaper kun sporadiske halvsjanser som følge av våre feil. Ballen ruller litt annerledes på naturgresset enn på kunstgresset og det lurer oss innimellom, men stort sett har vi kontroll.
Naturgress blir faktisk hjemmelagets bane på vår første scoring, de feilberegner i sin egen sekstenmeter og dermed får Sebastian ballen i beina upresset litt skrått på mål. Det er på ingen måte ferdigscoret og måten han kliner den inn i nærmeste kryss er beundringsverdig. Deilig å få den første goalen før kvarteret er spilt og dermed kunne stresse litt ned alle mann, både på bane og benk (kanskje også tribune for de som tok turen).
Kampen har ikke et voldsomt tempo og det går litt tid mellom hver gang det skjer noe, men de gangene det skjer noe er det stort sett i favør oss. Etter halvtimen spilt får vi nok en grunn til å puste litt lettere, ballen blir vridd fra ventre mot høyre i backrekka vår og Eirik spiller opp på Mirza som flikker ballen til Emil i bakrom. Her leverer Emil som en goalgetter skal; runder keeper og triller ballen enkelt i det tomme målet. Onde tunger (les: Varteig-benken) ville ha det til at det var TRE meter offside.....gode tunger (les: Trø/Bå-benken) mener det var onside og dommeren sa at vi hadde rett. 2-0.
PAUSE 0-2!
- - -
ANDRE OMGANG:
Med 2-0 favør oss før andre omgang så er det en ting som er helt sikkert; utfallet av denne kampen bestemmer vi selv. Står vi løpet ut nå så vinner vi vår tredje strake match denne høsten.
Dog kunne andre omgang startet på verst mulig måte da vi kommer på etterskudd og feller en Varteigspiller på 17-18 meter. Det påfølgende frisparket smeller i stolpen bak vår solide sisteskanse og vi slipper med skrekken. Det gjør forøvrig ikke Varteig for mer eller mindre rett etter dette frisparket får vi kast på vår høyre side. Eirik kaster kjapt til Peder som slår inn foran mål og der jager Gjermund Fimland ballen og pirker den inn til 3-0.
Å føle at kampen er vunnet når det er igjen førti minutter er skummelt, men den følelsen var det vanskelig å holde unna der vi hadde full kontroll bakover og ledet med tre. Kampen skulle forøvrig "avsluttes" bare ti minutter senere, først etter seksti minutter da innbytter og spiss Alex Slaatsveen er på rett plass til rett tid inne i boksen. Han får god tid til å sikte fra 8-9 meter og da klarer han ikke annet enn å score, 4-0.
Tre minutter senere presser vi på nytt på for scoring. Og etter ett innlegg, en blokkering og en dårlig klarering så havner ballen i returrommet. Der står selvsagt Mirza og plukker opp kula, banker til og vipps så er det 5-0.
Med en halv time igjen å spille, ett lag som er fornøyd med resultatet og ett lag som mer eller mindre har gitt opp så blir det en lang sist del av omgangen for alle, tilskuere inkludert er jeg redd.
Det blir store rom begge veier, vi vil score flere mål men makter ikke fullføre på samme måte som den første timen og Varteig orker/evner ikke ta overgangene vi byr de på.
Dermed ebber det ut i en solid seier borte på gress, og vi kan gjenta at dette laget på siste fem før oss hadde 5-1-0 og 18-2 i målforskjell.
Job. Well. Done.
SLUTT 5-0
- - -
OPPSUMMERT:
Vi gjør det vi må denne kvelden før det settes på en slags cruisekontroll, det at vi ender kvelden også med null baklengs er ekstra tilfredsstillende og gir oss selvtillit til resten av høsten. Vi står med 3-0-0 og 16-3 i målforskjell i høst og to av de tre har vært topp 3 lag når vi har møtt de. Med denne formen melder vi oss så smått på det gode selskap i toppen, det er fortsatt langt opp, men Ørje er i ferd med å invitere flere opp til seg etter å ha startet høsten med to uavgjorte kamper.
Denne høsten blir spennende!
- - -
Neste kamp:
Trø/Bå FK - Drøbak/Frogn 3, Trøgstad KG, tirs 28. august kl. 20:15