Som nevnt over så var dette en gylden anledning til å klatre nærmere enn tredjeplass på tabellen all den tid restultatene den siste uken har gått vår vei i stor grad. Dessverre klarte vi ikke utnytte den sjansen, til tross for at vi leverte en prestasjon opp mot årsbeste i andre omgang. 

Vi forsto fort at dette ble en tålmodighetsprøve fra start da Drøbak startet å spille ball. Uten sammenlikning forøvrig så var tilnærmingen til måten å spille på noe likt Barcelona i sine glansdager - svært mye ballbesittelse, mye bevegelser på kryss i banen og fremoverrettet når vi ble uttålmodige. Vår tilnærming var å sette press på de, men vi klarte det bare 90% hvilket betød at vi stort sett var 0,5-1 meter unna alle duellene og de fikk spille og spille og spille og spille. 

Allerede etter drøyt ti minutter så sover vi litt og de slår en sjelden bakromspasning. Den lander perfekt på lissa til en av deres sentrale spillere som enkelt setter ballen mellom beina på undertegnede (samtidig som han melder "luka" - smått irriterende) og 1-0 til hjemmelaget. 

Resten av første omgang gikk stort sett med til at hjemmelaget trillet ball og vi løp etter og forsøke så godt vi kunne å være tålmodige samtidig som vi presset de nok til å vinne ballen. Vi får forøvrig en solid utfordring da vi på tre minutter må benytte samtlige tre innbyttere etter at hhv. Trym, Granit og Marius må ut med skade. I situasjonen sistnevnte blir skadet får Drøbak i tillegg noe vi opplever som ett billig idømt straffespark i det 45 minutt. Og i motsetning til den grasiøse og spretne antilopen boende i Kirkebyåsen (les: Kroken, for de som ikke forsto det ut fra beskrivelsen) som står bokført med en strafferedning tidligere i år kommer dagens keeper til kort da Drøbakspilleren setter ballen kontrollert til venstre og undertegnede går til høyre. Dermed går vi til pause med et tungt 0-2 resultat. 

Når vi så skal i gang med andre omgang er det likevel en gjeng som virkelig tror på at vi kan få med oss noe fra denne matchen og når vi er i gang vises det at vi tror på det også. Vi bestemmer oss for å presse de hele veien inkludert deres keeper og ønsker sånn sett brudd høyt i banen for å komme oss i gode scoringsposisjoner. Selv om hjemmelaget er over snittet ballsikkert klarer vi i mye større grad å bryte ballen gunstig og dette fører igjen til en god del sjanser. Totalt sett denne kvelden skorter det dessverre litt på våre avslutningsegenskaper, for det er liten tvil om at det blir skapt nok til å score både to, tre og fire mål i andre omgang. 

Når det er sagt så er andre omgang kun syv minutter gammel da vi får uttelling for første gang denne kvelden, da evigunge Skughei er frempå og setter inn reduseringen til 2-1. Etter målet fortsetter vi presset, forøvrig ett press som koster voldsomt mye krefter, og vi må tidvis slippe oss litt tilbake for å hente nye krefter. En som ser ut til å ha utømmelig med krefter er unggutten Oskar Billing Karlsrud, i gårsdagens match kommer han inn etter 40 minutter og legger lista for resten på midten. Han takler, løper og slår stikkere som om han ikke skulle gjort annet - imponerende. 

Vi står i presset og skaper i grunn mye sjanser, men som nevnt blir enten avslutningen eller den siste pasningen blir akkurat litt for svak, fryktelig synd at vi ikke klarer å omsette presset i en ny scoring for å få balanse i regnskapet - da tror jeg Drøbak med alle sine unggutter kunne blitt noe mer stresset i siste del av matchen. 

I stede er det hjemmelaget som får uttelling etter 80 spilte minutter, et sleivete utspark fra bakerste mann rett i beina på en Drøbakspiller som tar med seg ballen til dødlinja, spiller inn til en lagkompis og vipps så er det 3-1. En trøkk i trynet for oss som har løpt sokka av oss i jakten på en utlikning. 

Vi mister naturlig nok litt gnisten etter dette, og de neste minuttene har Drøbak mye ball igjen. Helt avslutningsvis klarer vi komme oss frem i banen igjen og med to-tre minutter igjen å spille så får vi tildelt straffe, en straffe som dagens kaptein David Simen setter til 3-2 og det er kamp for poengene igjen. 

Det er dessverre ikke nok tid for oss til å skape noen flere store sjanser og vi taper tilslutt 3-2 for Drøbak/Frogn2. Det føles bittert etter den andre omgangen, samtidig er det riktig å gi honnør til motstander og deres meget ballsikre unggutter. Det er noen gode unge talenter i Drøbak og på sikt kan de kanskje reise seg også på a-lagsnivå etter at de nå rykket ned i fjerde divisjon denne helgen. 

Neste mulighet for oss er borte mot Skogstrand neste mandag.