Arvikacup ble arrangert første gang i 1987, og har vokst og vokst siden den gang. I årets Arvikacup deltok nesten 200 lag fordelt over 5 alderstrinn, fra 10 til 15 år, både guttelag og jentelag.
Jentene hadde tøffere motstand i gruppespillet i år enn i fjor. De kom seg gjennom tre kamper med to seire og ett tap, og med "bare" 7 scorte mål. Vi sier bare, fordi jentenes to lag i serien hjemme har scoret tilsammen over 100 mål i vårsesongen!! Den ene kampen de tapte i gruppespillet mot Kolbotns beste lag, tapte de bare 0-1. Lørdag kveld var det klart for kvartfinale. Den skulle spilles mot arrangørens lag, Arvika, og inne i en hall med dunkelt lys og slitent gammelt kunstgress. Aldri har vel jentene vært så spente og tente, og aldri har de vel sloss mer for hver eneste ball. Aldri har vel vi foreldre vært mer nervøse heller, og vi gjorde vårt for å overdøve de mange supporterne til hjemmelaget. Hele kampen bar preg av høyt tempo og etter mange bra forsøk, klarte endelig Mathilde å sette ballen i mål! Det er nesten feil å fremheve noen, men keeper-Anna reddet oss et par ganger i kampens siste minutter. Jentene var igjen i semifinalen, med seier 1-0 !! Trenerne, med Jan i spissen, fikk virkelig ut det beste i jentene denne kampen.
Det spesielle i semifinalen søndag morgen var motstanderen. Mysen IF`s jenter hadde vunnet på straffer i sin kvartfinale og sto som motstander på den andre banehalvdelen når semifinalen ble blåst i gang. Begge lag begynte å merke to dager med fotball, men mot slutten av 1.omgang putta Mathilde to kjappe, våre jenter leda 2-0 til pause. Mysen reduserer med et nydelig mål i 2.omgang, men det blir med det. Trø/Bå-jentene er utrolig nok i finalen for 2.året på rad!!
Bare en time etter at semifinalen er blåst av, skal jentene være klare for finalen. Noen vondter i bein og ellers temmelig slitne, er det intet mindre enn beundringsverdig det jentene leverer. De hamler bra opp med Kolbotn, som vi tapte 0-1 for i gruppespillet. Jentene gir dem mye mer kamp nå, og de har til og med et skudd og en heading i stengene. Hadde disse gått i mål, kunne kampen fort blitt annderledes. Uansett, i denne finalen møter vi ett Kolbotn-lag som er gode til å trille ball, villige til å gå på løp, som er ballsikre og driblesterke. Kolbotn vinner 3-0.
Jentene er litt skuffa en liten stund, men èn ting er sikkert; de har ikke tapt noen ting,- DE VANT SØLVET!
Både spillere, foreldre og søsken har hatt nok ei uforglemmelig helg. Vi har hatt det supert både på og utenfor banen. Ser allerede fram til nye triumfer med dissa utrolige jentene.
VI ER GULE, VI ER BLÅ, VI ER IKKE TIL Å SLÅ! GOOOOOOOOOOOOO TRØ/BÅ!!
stolt mamma.
