Det ble ganske tidlig klart at vi hadde dagen fredag kveld. Etter 12 minutter blir Espen W felt rundt 20 meter fra mål, midt foran boksen. Kaptein og midtstopper Pelle Sandvik la ballen til rette og feia til med venstreslegga. Det har vært mange hundre tusen skuddforsøk på Trøgstad Stadion som har vært bedre, men det lave skuddet hoppa og skvatt på den småfuktige matta og sneik seg inn i hjørnet. Vi leda en fotballkamp for første gang siden....gudene veit!

HSV på sin side hadde sine kvaliteter, blant annet en meget bevegelig sentral midtbane. De første tyve minuttene sleit vår midtbanetreer virkelig med å plukke opp de dype løpene noe som ga den bakre fireren utfordringer i fleng. Det gikk heldigvis bra omgangen igjennom etter noen justeringer, og gjestene var klart farligst på sine enormt lange innkast. Det smalt i stolpen en gang og ballen trilla utenfor en gang eller to, men ledelsen forble vår inn til pause selv om vi var skikkelig på hæla fra 40 til 45.

Vi måtte justere formasjonen for å få balansert midtbanen noe og brukte noen minutter på å få skikk på det. En konsekvens av dette gjorde oss om mulig enda mindre angrepsvillige enn vi var i første omgang- ledelsen skulle forsvares for en hver pris. Og HSV spilte ball. Dobla og tripla på kant, la inn, skøyt fra distanse, fikk innkast, cornere og frispark. Men kom de spesielt nære scoring? Et par ganger fikk de stussa de lange kastene inn foran mål og dyttet den mot kassa, men der sto selvfølgelig Vitas akkurat der han skulle. Vi klarerte langt hver gang vi fikk tak i ballen og la på den måten opp til at gjestene skulle få fortsette sin innbitte kamp for scoring.

Minuttene tikket, beina på våre gutter ble tyngre og tyngre. Normalt sett gir vi etter for et så hardt trykk vi i kveld ble utsatt for, men Pelles goal viste som sagt at dette kansje var dagen det skulle gå vår vei. Med ti minutter igjen av ordinær tid begynner det å bli slutt på tålmodigheten til bortelaget også. De fikk mye juling og ville gi noe tilbak. En HSVer takler høyreback Torkil i det han skal klarere. Det ser seint ut og det ser unødvendig ut, men rødt kort da gitt? I en kamp der dommeren med litt lavere list kunne delt ut en drøss gule kort gikk han rett på det røde, og med en mann mer på banen fikk vi omsider muligheten til å kontre litt. Bursdagsbarnet Sava kom inn rundt disse tider og brukte sin ballbehandling og blikk for spillet klokt. Antonio var ikke dårligere, og skapte to sjanser på slutten, en for seg selv og en for Kroken, men ingen av dem overbeviste spesielt i avslutningsøyeblikket. Dommeren presterte også å legge til 6 minutter bare for å presse ekstra på nervene, men inn holdt det. Tre poeng innkassert.

Vi kriga inn poenga på hjemmebane og var selvfølgelig en lettet gjeng i garderoben. På tur hjem var det som vanlig dags for å sjekke tabellen- hvordan var det nå den så ut? Laget nærmest oss på tabellen, Ås, vant over "topplaget" Askim. Våre rutinerte overmenn i Sparta slo godt plasserte Torp med god margin, og dermed er vi fortsatt sist på tabellen! Takk for ingenting vil mange kansje si, men tenk hvor mørkt det hadde sett ut om vi hadde tapt!?! Vi bretter opp ermene igjen neste uke, denne innsatsen vil gi flere poeng i høst og vi kan fint klare å redde plassen på egenhånd.

Trøgstad/Båstads lag: Vitas Malisauskas, Torkil Karlsrud, Pelle Sandvik, Vegard Frøshaug, Paul Aksel Authen, Anders Krokeide, SImen Støten, Ulrik Hansen, Espen Wiig, Stian Filtvedt, Antonio Suton

Benyttede innbyttere: Christoffer Larsen, Lars Jacobsen, Truls Krohg, Andrei Savotskin