Undertegnede har vært med på dette før. Det å bruke hele kvelden på å reise til ytre deler av fylket, bli pissa på og reise hjem igjen. Det ødelegger opptil en hel arbeidsuke reint humørmessig og man skjønner ikke hvordan det er mulig. Som et gufs fra 8-10 år tilbake da vi sleit i bunnen av 3.divisjon så vi fra avspark av at dette kom til å gå gæli. Nykomponert forsvarsfirer hadde vi riktignok, men at en spiller må spille i uvant posisjon forsvarer ikke at hele laget fremstår som om de aldri har spilt sammen før.
Utrolig nok gikk det bra i 20 minutter. Hjemmelaget løp fra oss over hele banen men klarte ikke overliste Jesper i buret. Og den gangen de klarte det mente dommeren at ballen ikke var inne. Istedet gikk vi rett i angrep og brant en av få digre sjanser: Sebastian ble spilt igjennom av Lars Erik men alene med keeper traff han kun den utrusende Ryggemannen. Returen satte Gjermund over.
DER kunne vi ha våknet til. Istedet scorer Rygge på sin 3.corner etter 19 minutter. En mann får upresset stange kula i nota på første stolpe.
Nok en gang går vi rett i angrep og Peder får bra treff på halv volley fra 20 meter. Ballen treffer tverrligger og går tilbake i spill. DER kunne vi også ha våknet til. Denne perioden er den vi henger mest med i kampen og klarer ved noen få tilfeller å slå 3-4 pasninger på rad for å bygge et angrep. Dessverre er vi for upresise og vår OK periode ender med et brudd imot, kontring og 2-0 etter en halvtimes tid.Resten av omgangen blir en kamp for å holde unna og kun en god Jesper gjør at vi går til pause med 2 i fleisen.
Det var antydning til frustrasjon i pausa. Flere følte at vi ikke hadde noen plan, vi ble løpende imellom og hadde ikke noe fasong. Det var vanskelig å vite hva man skulle gjøre. Sånn blir det gjerne når man ikke jobber sammen og ikke jobber hardt nok. Det var en og en hele veien. For dårlig innsats. For lite løping. For mange tapte dueller. For mye upresise pasninger. Det så ut som vi veide 100 kg mer enn våre motstandere og at vi i tillegg ikke klarte å sparke til kula i det hele tatt. Justeringer og bytter ble gjort og ermer brettet opp - vi skulle ut i krigen etter pause.
Og vi fikk laget noe høyere i banen tidlig i omgangen. Det måtte vi. Vi hadde ingenting og tape og vi ble fraløpt bak uansett. Ballen fikk vi ikke tak i der vi sto høyt og det digre bakrommet(som vi visste ville oppstå) ble flere ganger utnyttet av hjemmelaget. Jesper rydda unna mye også i denne omgangen men slapp også inn to kjappe rundt 55 minutter og på 4-0 så var det ikke mye luft igjen i den allerede dårlig oppblåste ballongen. Riktignok gjorde innbytter Birk Krogstad en god figur der han kjempet hardt om hver eneste ball og gjorde hederlige forsøk på å bryte motstanderen på midten og komme fremover, men det ble for stor forskjell på lagene hele veien også i den andre omgangen. 5-0 kom på overtid og vi gikk av banen uten så mye som en god scoringsmulighet etter pause!
Som referatet fra pausepraten og andreomgang antyder: det er stor forskjell på hva som blir sagt og hva som faktisk blir gjort. For mange av våre yngste gutter var dette den første kjempesmellen på seniornivå og nå starter jobben med å reise seg. Allerede om en uke kommer Rakkestad2 på besøk til Trøgstad Kunstgress og med hjemmestatistikken vår i ryggen forventes det STOR nivåheving allerede fra trening i kveld - opptrednen i Rygge må glemmes så fort som mulig.