I starten av kampen turte vi å spille litt ball på det som må kalles et sørgelig syn av en kunstgressbane i Rakkestad. Humpene til tross vant vi ballen gang på gang på midten og kom til gjennombrudd. Etter ti minutter var det Lars Jacobsen som til slutt endte opp alene med keeper på bakerste stolpe og scoret i sin tredje kamp på rad- dog på hans andre store sjanse for dagen. Kun fem minutter etterpå var Stian Filtvedt på ferde og pirka inn 0-2 mellom beina på keeper etter et lekent fremspill fra Eivind Skughei. Etter dette inntok vi dvalemodus frem til pause, fikk ikke til en eneste pasning og sto for det meste og klarerte bak i banen. Kjedelig men effektivt. 0-2 til pause.

I den andre omgangen skulle vi brette opp ermene igjen og forsøke å få en avgjørelse på plass. Ute på banen møtte vi rakstinger som var hakket ivrigere fremover på banen og dermed ble våre angrepsforsøk litt spede. Det hjalp ikke på inntrykket da dommeren ti minutter ut i omgangen dømte ei straffe som var så billig at undertegnede ikke hadde tatt den om jeg hadde fått den hivi etter meg. Det gjorde derimot Rakkestads Fredrik Nøkleby, og han ble effektivt stoppet av en meget god Njål Richardsen i Trøgstadmålet. En redusering der ville gjort det hele hakket mer spennende, men istedet gjør vi et bytte som gir umiddelbar effekt midtveis i andre omgang: Amund Karlsrud kommer inn og bruker kun et minutt på å vinne to dueller på rad, komme alene med keeper og trille inn 0-3. Med noe mer besluttsomhet burde vi nok kontra inn både 3 og 4 på slutten av denne matchen, men det blei med tre mål fremover og null og nada bakover. Deilig det også!

Da trones det fortsatt på toppen av tabellen, med det som begynner å bli en god målforskjell og også ei grei luke nedover. Om ei uke skal vi endelig spille hjemmekamp igjen- høstens første- og med 9-1 i målforskjell på tre bortekamper etter ferien håper vi at den gode trenden fortsetter på hjemmebane.