Publikum ja. Takk skal dere ha! Kremvær, lokaloppgjør og mulighet for å få en titt på det nye klubbhuset la nok grunnlaget for at det ble trangt på tribunene denne kvelden. Til tross for sviktende resultater i det siste så møter altså folk opp, og selv om vi som lag ikke er helt 100% fornøyd med egen prestasjon så hjelper det å vite at vi har noen å vise oss frem til fremover også.

 

Kampen i seg selv begynte noe rotete og det var gjestene fra gummibyen som tok mest tak i det. Vi på vår side hadde en Eivind Skughei med en for dagen silkemyk dødballfot og to ganger de første ti minuttene burde vi ha klart å omsette en av hans strøkne baller: først Kroken på et frispark, så Lars Jacobsen på en corner. For dagen stilte vi i ny formasjon også og dette bød på utfordringer sentralt på midten i den første omgangen. Gode bevegelser fra Askims spillere ble i overkant å passe på og som nevnt tidligere fikk de putte ballen forbi Jesper to ganger før halvtimen var spilt. I samme periode hadde vi omtrent ikke et angrep og moralen sank som en stein, men så:


- Trym og Ole Martin får endelig tak i duellene på midten og vi begynner å få brudd mot de rødkledde naboene. Og nettopp Trym spiler igjennom Simen Sletten med en lekker pasning. Ballen blir tatt ned like lekkert og ekspedert i det lengste hjørnet til 1-2. Mønsterangrep, kjempescoring, jubelen i taket blant de oppmøtte!


- Noen minutter senre, nok et brudd og denne gange får dagens nye spisspar muligheten til å skinne. Noen kjappe pasninger mellom Lars Erik og Eivind og førstnevnte kommer inn i boksen. Han drar så av samme mann 2-3 ganger før han triller kula enkelt i nærmeste hjørne. 2-2, kjempescoring, jubelen i taket igjen!


- I omgangens siste fem minutter får Askim to(!) mulighter til å ta ledelsen tilbake alene med Jesper i mål. Desverre for Askim fant Jesper ut at "den bestemannsprisen den er min!" i denne perioden, og begge gangene reddet han mesterlig. Ikke bare reddet- ballen ble også fjernet fra farlig område

 

 

I pausen benyttet publikum muligheten til å titte innom klubbhuset mens våre gutter samla litt krefter i garderoben. Det gikk i duellspill, konsentrasjon og "nå har vi kommet tilbake fra 0-2, dette skal ikke glippe!". Andre omgang var en forbedring på nevnte punkter men fortsatt sliter vi med å etablere noe eget spill. Gjestene derimot viser tegn til å kunne spille seg fremover i banen men det stopper nå hos vår bakre firer. Vi slipper også til med noen kjempesjanser i denne omgangen og det er et lite under at hverken Eivind eller Lars Erik klarer å lure inn 3-2 i favør oss. Og da går det som det "alltid" gjør da- bortelaget får en scoring ut av nærmest ingenting etter at vi akkurat ikke klarer å klarere. Målet kom med under et kvarter igjen og det kunne se vanskelig ut å komme tilbake igjen helt til innbytter Vegard Unnerud begynte å løpe fra sine oppassere. Det ble farlig gang på gang og tre minutter før full tid kommer han alene med keeper, blir felt og får straffe. Kaptein Ludvigsen er sikker fra merket og plugger i sluttresultatet til 3-3.

 

Et poeng gjør at vi beholder kontakten med lagene foran oss og dersom vi klarer det alle de andre lagene har gjort i år- nemlig å bekjempe Korsegård førstkommende  torsdag så kan vi gyve løs på høstsesongen med mål om å klatre. Men først altså: tre poeng mot Korsegård!